Et av de stedene i landet som har høyest tetthet av vetelokaliteter er Sogn og Fjordane. Innenfor fylket er det minst 25 lokaliteter med vete i navnet. Riksvarslingen langs kysten mot nord og sør er enkel å trekke opp, og det er ofte mulig å se mer enn en vetelokalitet fra hvert sted. Det er og flere vetelokaliteter innover fjordene og begge de to vakthusene fra middelalderen som fremdeles finnes kommer fra fylket[75].

Som tingstedet for hele Gulatingslagen er det vært å merke seg at det rundt Eivindvik, som av mange sees på som det mest naturlige møtestedet for Gulatinget, finnes 3-4 vetelokaliteter som står tettere enn noen andre i hele landet[76]. Om disse har vært i bruk samtidig, har inngått i et varslingssystem rundt tingstedet eller har et annet opphav er selvsagt vanskelig å vite noe om, men de ligger plassert slik at de dekker hver sin innseiling til tingstedet.[77]  Området har heller ikke så mange bygdeborger som man finner i Vestfold men de er ikke fraværende. Men en sammenheng mellom disse og vetene i dette området er så vidt jeg vet ikke undersøkt.

Innover i Sognefjorden er det derimot lengre mellom de sikre vetelokalitetene. Det er ikke fri sikt i en enkel varslingsrekke mellom de 5-6 lokalitetene med vetenavn, og man må ha brukt andre lokaliteter for å dekke hele fjorden. Noen steder er det fri sikt men distansen er så lang at det må ha vært andre lokaliteter for å sikre sikten.

Den som har studert vetene i området mest er trolig Oddkjell Bosheim som sammen med Dagfinn Hegg-Lunde skrev 3 artikkler i Kjelda[78]  om vetelokalitetene fra ytterst i Sognefjorden til fjellovergangen på Filefjell. De mener at det trolig har vært mer enn en varslingsrute innover Sognefjorden.

«Det har teikna seg to langdistansesystem i tillegg til meir lokale meldingssystem. Det eg reknar som eldst, ligg gjerne høgt i terrenget, har lange hopp og dei har ofte «vete-» i namnet.»[79]

Så vidt jeg har klart å finne er det bare innover Sognefjorden at det finnes vetelokaliteter som ligger høyere enn 1000 meter over havet.

Basert på Bosheim og Hegg- Lunde[80].

Dette henger selvsagt sammen med topografien innover fjorden, men er nok som Bosheim poengterer en medvirkende årsak til at det ser ut til å ha vokst fram en alternativ varslingsrekke.

Det ser ut til å ha grodd fram eit eller fleire meir «brukarvenlege» system som og har teke seg betre av varsling der det budde folk. Det kan sjå ut som det her er nytta meir «varde» og «vokeeld» i stadnamni.[81]

Om dette «brukervenlige» systemet har erstattet et eldre system, har fungert som en dobling med tanke på dårlig vær og sikt, eller egentlig har vært et mer lokalt varslingssystem er det vanskelig å si noe om. Det er likevel interessant at det innover sidefjordene ikke kan påvises vetenavn og at varsling til viktige middelaldersteder som for eksempel Aurland, ikke kan påvises uten bruk av varde-lokaliteter. Dersom navnet er endret fra vete til varde er det vanskelig å vite hva som har gjort at enkelte steder innenfor korte avstander har beholdt sitt opprinnelige navn. Spesielt innover Sognefjorden er det flere vetelokaliteter som må ha vært benyttet også etter middelalderen for at varslingen videre skal ha kommet fram.